Gleden ved å være tom

Jeg skriver ikke mye i denne bloggen, men det er heller ikke mye å skrive om - maken til ensformig kost jeg lever med nå skal man lete lenge etter, og det er vel en heller grov underdrivelse å si at jeg er litt matlei om dagen. I dag har jeg prøvd å være litt variabel og laget frikadeller med kokt brokkoli til middag i stedet for rent kjøtt og rå grønnsaker. Det jeg har funnet ut er at sitron er livsviktig når man ikke kan bruke dressinger og olje på grønnsakene, noe fukt/smak må faktisk til.

For at jeg ikke skal bli så lei at jeg gir meg helt med slankinga har jeg bestemt meg for å ha ett godt måltid hver 2 uke. For nesten 2 uker siden hadde vi besøk av ME-gjengen, og da spiste vi god tyrkisk/kurdisk mat og jeg tok ikke et eneste slankehensyn. Nydelig, var det. Nå gleder jeg meg veeeeldig til lørdag, det er til og med påskeaften så jeg må nok kose meg litt ekstra tror jeg.

I forgårs var vi i Sverige, bl.a på en butikk som hadde avertert med halv pris på pastamaskinen fra Jamie Oliver. Dæven så rask jeg var inn i den butikken, mot normalt var det gubben som hang etter - vanligvis er det omvendt. Og vi klarte faktisk å erverve den nest siste maskinen de hadde i butikken, så i går laget jeg pasta for første gang! Det var faktisk ganske enkelt og gøy og så smakte det godt (Jeg måtte selvfølgelig smake!) og gubben blir salig i blikket ved tanke på mulighetene.

Problemet når man har en i utgangspunktet relativt sensitiv mage som man i tillegg har vent til å kun jobbe med sunne og greie saker de siste månedene er at den slår seg litt vrang når det kommer litt andre ting ned og plager den. Som for eksempel pasta eller annet som er basert på hvitt mel. Dessuten samler det seg mye vann i kroppen, og ringene mine som jeg faktisk kan ta av meg nå for første gang på noen år blir sittende bom fast igjen et par dager. Så da er det rett over på streng LCLF (low carb low fat) igjen med alt det fører med seg.

Det verste er i grunn natta, da jeg fikk problemer med helsen fulgte det også med søvnproblemer, og det hjelper ikke akkurat at de fleste netter tar det så lang tid å sove at jeg rekker å bli helt tom i magen fordi den maten jeg spiser egentlig ikke fyller opp noe særlig og man blir fort sulten igjen, og da er det vanskelig å sovne da!

Men når man finner frem vekta og målebåndet tirsdag morgen og finner ut at man har gått ned 10 kg totalt og 7 cm rundt magen så er det i grunn verdt det, og det er den eneste grunnen til at jeg aldri har stått opp midt på natta for å ta meg en yoghurt, gulerot e.l. ;-)