Mos

Jeg har nevnt det tidligere - jeg har helt dilla på mos som tilbehør til middagen om dagen. Antagelig fordi det er det som ligner mest på tradisjonelt tilbehør, middagen føles liksom litt mer komplett da... Jeg lager den helst av blomkål, men man kan også bruke broccoli - som her - eller en blanding av begge. Uansett smaker det helt nydelig, mye bedre enn hjemmelaget potetmos!

I originaloppskriften står det at man helst skal bruke ferske grønnsaker, men av mangel på slike har jeg prøvd med noe som lå i fryseren i stedet - og det gikk akkurat like bra. Kok dem opp med litt kremfløte og en god klump smør, og la det småkoke under lokk til det er mykt og blir lett å mose.

Hvordan du velger å mose det, om du gjør det manuelt, i mikser eller med håndmikser som meg, det spiller ingen rolle bare det blir gjort. Så skal det kokes inn til det får den rette konsistensen, hverken for løs eller for hard.

Når det blir ferdig, bland i en god slump - 2-3 ss - med kremost. Det står i oppskriften at man skal bruke naturell, men jeg har prøvd med kryddersmak også - det ble veldig godt!

Rør det godt sammen, varm det gjerne opp igjen om det trengs og server. 

Denne spiste jeg som tilbehør til ovnsstekt kylling, det passet veldig bra.

Gryte med grønne bønner og kjøtt

Av svigerinnen min som tilbringer sommerhalvåret i Tyrkia har jeg fått en pose tørkede grønne bønner. Det er supert, det holder seg lenge og smaker kjempegodt. Oppskriften på den kommer her, om det er umulig å få tak i tørkede bønner - jeg har igrunn aldri prøvd så jeg vet ikke om det går i det hele tatt - så kan man sikkert lage det av ferske eller fryste, bare tilpass koketiden deretter.

Man tager en til to never tørkede bønner i en kjele,

hell vann og litt salt over og la det koke en stund.

Min svigerfamilie benytter seg naturligvis mest av lammekjøtt, som trenger lang koketid. Da trenger man ikke forkoke bønnene mer enn ca 10 minutter, siden det skal koke en stund sammen med kjøttet etterpå og lammekjøtt trenger ganske lang koketid.

 

Jeg brukte svinekjøtt, det trenger ikke så lang tid for å bli ferdig så jeg forkokte bønnene ca 15-20 minutter mens jeg skar opp og brunet kjøttet, som ble lagt i en kjele etter hvert som det ble klart. 

Kanskje det faller noe godt på gulvet...??

Bønnene siles og legges i gryta sammen med kjøttet, stekes litt med tomatpuré og krydder før det helles på vann. Krydderne jeg bruker er paprika, hvitløk, løkpulver, grillkrydder, salt og pepper. Og så heller jeg på en god slump persille. Det er nok også godt å ha i tomater, strimlet paprika og løk (må nok kokes med i gryta en stund), dessuten må man bare bruke de krydderne man liker selv. Jeg kan tenke meg at neste gang blir det spisskummen og timian i hvert fall, muligens noe søtlig som 5-krydder eller stjerneanis for å runde av smaken mer, kanskje bytter jeg ut litt av vannet med fløte slik at sausen blir fyldigere.

Som tilbehør er det veldig godt med mos, jeg laget potetmos til mannen min av et par poteter fra dagen før, selv hadde jeg nok foretrukket blomkålmos... om jeg hadde hatt blomkål hjemme... det får bli en annen dag.

Note to self: Pass på å kjøpe masse blomkål hver gang det er på tilbud!!

Det ble rosenkål i stedet, kokt i mikro'n med en smørklatt over. Enkelt og godt, funker på det meste.

Mannen min er kresen på mat han kjenner fra barndommen, men denne gjorde lykke!

Endringer i mat og liv

Det endrer seg hele tiden, man kan ikke forvente at ting skal fortsette som før. Det har vi alle lang erfaring med. Det gjelder også matvanene våre, ofte grunnet trender og ny kunnskap, mer og mer de siste årene av helsemessige årsaker. Men endringer av andre sider av livet kan også påvirke matvanene våre.
Et nytt samlivsmønster gir nye ting å forholde seg til, en ny partner eller en person mer eller mindre i husholdningen vil gi nye ting å ta hensyn til. For eksempel ble jeg vant til mye mer varm mat og grønnsaker da jeg flyttet inn til mannen min, samt at jeg var pent nødt til å lære meg å lage mat - jeg kunne koke poteter og steke pannekaker, der stoppet mine kunnskaper. Han på sin side fikk lære seg til at det ikke nødvendigvis må være et varmt måltid 3-4 ganger pr dag, til frokost og kvelds fikk han pent nøye seg med et par brødskiver. Det ble fort en vane for ham, han begynte også ganske raskt å tilpasse seg grovt brød som jeg likte i stedet for loffen han har vokst opp med, og foretrekker i dag det grove rugbrødet jeg baker til ham. Det er i utgangspunktet Ingers Rugbrød, som jeg har laget så mange ganger at jeg har sluttet å måle opp ingrediensene og tar det på slump. Mangler jeg noen ingredienser tar jeg noe annet som ligner, og slik blir aldri brødene helt like... ikke ubetinget positivt bestandig...

Man tager det man haver, sa Kajsa Varg. Det synes jeg er et fint motto, det bruker jeg ofte når jeg lager mat. Men det krever gjerne at basisen i kjøkkenskapene er i orden, for dersom man mangler noe essensielt er det vanskelig å få til noe.
Vår basis er relativt stor - men etter at guttungen flyttet ut har vi kuttet ut melk og kneippbrød. Og når jeg da finner ut at jeg bare MÅ begynne med lavkarbo igjen, blir det ekte smør og fløte, samt MYE egg og en del kremost. Uten disse varene sliter jeg med å lage noe som passer, uansett hva jeg ellers har av kjøtt, fisk og grønnsaker. Men pasta og ris har vi kuttet kraftig ned på, da det stort sett bare blir laget til gemalen og besøkende.

For å kunne være økonomiske - og med meg på arbeidsavklaring er vi pent nødt til det - burde vi sette opp en liste på basisvarene og hvor mye vi ca trenger i løpet av en uke, og så handle hver fredag eller noe sånt. Jah, det burde vi... jeg tror faktisk jeg skal sette meg ned nå etterpå og prøve å lage en liste så får vi se hvor langt vi kommer med det. Det som ofte skyver budsjettet over kanten er ekstrautgiftene, og når man ikke må småhandle flere ganger i uken så kan man automatisk kutte ned på noen av de utgiftene. Tror jeg. Det blir i alle fall garantert mindre impulskjøp da.

Det er bra at jeg liker å lage mat, kjøkkenet er mitt rom og jeg blir faktisk sjeldent sliten av selve matlagingen - det er det å stå oppreist et par timer i strekk som kan ta knekken på meg. Man slapper av når man gjør noe man liker, og med en spennende lydbok på øret mens enklere oppgaver er i gang har jeg faktisk en del kosestunder for meg selv på kjøkkenet mitt. Hadde det ikke vært slik hadde nok boksåpneren blitt utslitt - og vekta mi helt ute av kontroll.

Det ligger en stor tilfredsstillelse i det å lage noe fra bunnen av. Vi har også prøvd å dyrke grønnsaker og urter til bruk i matlaging, med meget varierende hell. Jeg har ikke grønne fingre, for å si det slik. Men når vi får det til, er det utrolig artig å kunne høste direkte fra hagen - eller sopp og bær fra skogen, for den saks skyld - og lage sin egen mat av det. Det har ikke noe med matauk å gjøre, det er bare så mye bedre enn å kjøpe det ferdig!

Planen er jo et eget hus i Tyrkia etter hvert, og drømmen er å ha noen få matplanter der. Aprikostre og druer for eksempel, det er nøysomme planter som kan stå lenge uten særlig stell og klare seg fint allikevel.
Vet ikke om det blir noe av noen gang, men drømme skal man aldri slutte med - tenk så kjedelig det må være å ha alt man drømmer om, hva har man å se fram til da?
Men man bør allikevel lære seg å være tilfreds med det livet man har uten å misunne eller gremmes over alt man ikke har. Det er en lekse det har tatt meg mange år å få inn i skolten. Etter at jeg ble syk har det blitt en nødvendighet å godta at ting er som de er, stresser jeg for mye for å få det annerledes vil jeg bli liggende et par dager, gremmes jeg for mye vil jeg bli deprimert. Det har gjort meg mye mer fornøyd i hverdagen og stabil i humøret enn jeg noen gang har vært før i livet mitt.
Hva så om vi ikke får råd til en Samsung Galaxy SIII til jul? Det hadde vært litt kjipt, jeg har jo ønsket meg den så lenge - men livet vil ikke bli hverken bedre eller verre av den grunn.
Andre kvinner samler på sko - jeg er elektronisk duppeditt-frik. Bare så synd jeg ikke har råd til det...

12.11.12

Det går fram, og det går tilbake. Turen til Stocholm kostet meg 2 kg det tok ca 1 uke å bli kvitt, og akkurat når kroppen endelig kom i vektnedgangsmodus igjen så var det bryllup - og ny vektøkning. Så nå er det på'n igjen, håper ikke det tar alt for lang tid før jeg er på G igjen.

Noe jeg er veldig dårlig til er å ta bilder av den maten jeg lager, synes nesten det må til om jeg skal skrive om mat - så grønnsakstilbehøret får jeg ta en annen gang. Men stikkordene er koking i fløte og smør, så vet dere det!

I går brynte jeg et par kyllingbryst i stekepanna. Da de var tilstrekkelig stekte krydret jeg med grillkrydder og tørkede urter, så helte jeg over en boks kokosmelk og lot det putre litt før jeg la alt i en ovnsfast form og satt den i ovnen til kyllingen var gjennomstekt -sjekk underveis, det tar gjerne ca 10-15 minutter på 250 grader. Som tilbehør hadde jeg kokte grønnsaker. Fryste grønnsaker synes jeg blir best i mikro'n, gjerne med et par kladder smør på... yummi!

Etter middag var det mye av sausen igjen, så jeg bestemte meg for å spare den og bruke den i dag. Jeg hadde kjøttdeig, og som vanlig improviserte jeg, så måltidet ble til etter hvert som kokkeleringen skred fram :-)

Jeg skal ikke skryte på meg noe, dette var en meget enkel rett. Gubbelutten fikk kokte poteter ved siden av, jeg spiste gryta som den var. Jeg skar opp litt hvitkål, ca 1/3 hode. Stekte det i jerngryta sammen med ca 400 g kjøttdeig, så helte jeg over kokosmelksausen fra i går. Krydret litt med salt, pepper og 5-krydder - men her får man ta det etter smak. Da det ble litt knapt med væske i så helte jeg over litt fløte mot slutten av koketiden. Og det ble faktisk veldig godt! Til og med gubbstrutten syntes det var bra med poteter til, så totalt sett ble det en vellykket middag.

Frokost

Mesteparten av dagen i går gikk med i senga, og senere i sofaen. Jeg bare måtte hvile, og orket ikke å gjøre noe fornuftig i det hele tatt. Derfor fikk jeg heller ikke bakt hverken brød eller knekkebrød, og utpå kvelden begynte jeg å fundere på hvordan jeg skulle gjøre det med frokosten dagen etter.  Og jeg ELSKER frokosten min, ikke kødd med den! Jeg er ikke så veldig glad i varm mat til frokost, vil helst ha de tradisjonelle brødskivene. Men müsli går til nød - så lenge jeg har laget den selv kan jeg også kontrollere innholdet. Så i stedet for å bruke et par timer på brødbaking, brukte jeg 10 minutter på å lage en frokostblanding som jeg kan ha i mange dager.

Til dette finnes det hundreogørten forskjellige oppskrifter. Min private - som jeg har moderert etter som jeg har lært litt og smakt litt - er at jeg bruker en god neve havregryn, eller aller helst rugflingor, som jeg kan kjøpe på enhver vanlig matvarebutikk i Sverige. Så fyller jeg på med det jeg har av nøtter og frø som jeg liker å spise på denne måten. Linfrø må være knust, og jeg har til dags dato ikke funnet ut av hvordan jeg knuser dem selv. Så jeg kjøper knuste linfrø. Solsikkefrø er standard, gjerne gresskarfrø også. Grovhakkede mandler og/eller andre nøtter gir god smak. Personlig synes jeg at sesamfrø og kokos gir en litt rar konsistens på blandingen, så jeg unngår det. Men kokosflak er kjempegodt, om man får tak i det. Særlig om de ristes litt først! Når alle frø/nøtter er på plass er det godt å ha i litt tørkede bær og/eller frukt etter smak, personlig elsker jeg tranebær, de er så syrlig gode! Et par ss kakao og ca 1 ss kanel er prikken over i'en.

Bland sammen alt sammen med et par ss flytende kokosolje, rist det litt i stekepanna eller i ovnen. 

Jeg elsker denne med soyamelk og sukkererstatning, men for de som er litt mer fornuftige og litt mindre søtmonser kan det tenkes at det rekker med det søte i den tørkede frukten.

Kos dere!

Tupperwareparty!!

Heldigvis gikk det raskt å gå ned de to kiloene jeg dro på meg i helgen, jeg hovner veldig opp av karbohydrater og får feil resultater med én gang jeg skeier ut!

Overmodig som jeg er lot jeg meg for en måneds tid siden overtale til å ha et tupperwareparty onsdag 31 oktober. Klok av skade begynte jeg forberedelsene mandagen før, jeg vet at jeg ikke har all verdens energi å ta av. Siden en av de inviterte har kraftig nøtteallergi måtte jeg finne noe å by på som ikke inneholder mandler eller andre nøtter, og det kan være en utfordring når det gjelder lavkarbo.

Løsningen ble en mektig marengs/sjokoladekake med kokos, siden hun mente at hun tålte kokos. Veldig søt synes jeg, lagerjeg den flere ganger kommer jeg nok til å redusere kraftig på melismengden!

Bruk sukrinmelis, det funker bra i lavkarbokosthold.

Bunn:

6 eggehviter

200 g melis

200 g kokosmasse

Fyll:

150 g mørk sjokolade

150 g smør

90 g melis

6 eggeplommer

Bunn:

Pisk eggehviter og melis ekstra stivt, rør forsiktig inn kokosmassen. Fordel røren i to like, godt smurte former, og sted dem på nederste rille på 150 grader i ca 30 minutter. 

Fyll:

Smelt smøret og sjokoladen, la det avkjøles. Rør inn melisen og eggeplommene. Pisk det til en tykk krem. Legg nesten halvparten av kremen mellom de to kakebunnene, resten smører du oppå og rundt kantene.

Lag mønster med en gaffel om ønskelig, dryss gjerne kokosmasse over. 

*******************

Som variasjon til kaken laget jeg en yoghurtis med jordbærsmak, den ble helt nydelig! Den er veldig hard når den er fryst, så ta den ut minst en halvtime før den skal spises. Siden det er gelatin i den er den er den også stiv nok til at den kan spises opptint, da blir det en slags fromasj. 

 Ca 8 porsjoner

3 dl tyrkisk yoghurt

2 dl fløte

250 g jordbær, ferske eller fryste

5 ss søtningsmiddel 

6 plater gelatin

Legg gelatinplatene i bløt i kaldt vann i ca 10 minutter.

Hvis jordbærene er frosne må de tines, la dem renne godt av før de brukes. Mos dem med stavmikser e.l, smak til med søtningsmiddel. Pisk yoghurten luftig. Varm litt av bærmosen, klem vannet ut av gelatinplatene og la dem smelte i den varme mosen. Bland det i resten av bærmosen, rør det godt inn i yoghurten. 

Pisk kremfløten luftig og vend den forsiktig inn i yoghurtblandingen.

Kle en form med plastfolie og hell i røren. Dekk den med folie på toppen også, slik at det ikke blir krystallisering.

*****************

Det var litt lite folk som kom til partyet mitt, men koselig hadde vi det uansett, vi som var der. Og mine lavkarbosøtsaker gjorde lykke.

Siden jeg ble syk har jeg vært dårlig til å vurdere hvor mye aktivitet jeg tåler, men for å ikke dovne helt bort pleier jeg å gå tur med lille jenta mi, i blant sammen med nabo'n Hege - da blir det nesten for trening å regne. Som sedvanlig overvurderte jeg kreftene mine, og med husvask, kakebaking og turgåing ble det alt for mye for meg og det meste av dagen etterpå har jeg tilbragt i senga. At jeg aldri lærer! Trøsten er vel at jeg blir litt mer kjent med kroppens reaksjoner hver gang jeg bryter grensene, slik at jeg også vil kjenne tegnene bedre etter hvert...